1. Kort presentasjon; om deg selv, din bakgrunn og virke idag
2. Hvordan opplever du at musikkbransjen i Norge har forandret seg siden du startet?
3. Fortell kort om prosessen du går gjennom fra idé til plateutgivelse.
4. Hva kreves for en at artist eller andre uerfarne kan starte eget plateselskap?
5. Hva kjennetegner en god låtskriver?
6. Hva kjennetegner en god låt?
7. Hvordan går du frem når du skriver musikk?
8. Som låtskriver ser du behov for musikkforlag i Norge?
1.
Jeg er 32 år, født og oppvokst i Oslo. Debuterte med plateutgivelse i 1996. Har levd av musikken siden, med 5 album bak meg. Fikk to Spellemannspriser for debutplata og har lagt vekt på å utvikle meg som konsertmusiker siden starten. Spiller hovedsakelig solokonserter i singer-/songwritertradisjonen, med gitarer og selvskreven musikk og tekst. Mitt siste album ble utgitt på eget plateselskap, St. Cecilia Music.
2.
Noen av de forandringene jeg har opplevd eller lagt merke til siden mitt første møte med musikkbransjen i Norge:
Økningen av små, uavhengige selskaper. En generelt voksende kontaktflate og respekt for norsk musikk i utlandet, som oftere fører til utgivelser og turneer utenfor Norge, også for debutanter. Sammenslåinger og fusjoner mellom de store, multinasjonale plateselskapene, som har ført til omveltninger og personlige konsekvenser for artistene, for de ansatte og for musikken.
3.
En idé til tekst eller musikk kan etter min erfaring gjøres ferdig rett etter at den har dukket opp, eller man noterer ned poenget eller spiller inn et riff på tape, og legger det på is til en annen gang. Uansett er det viktig å kjenne igjen en god idé når den kommer, og ta ordentlig vare på den. Så lenge du er låtskriver, avhenger det meste av ideene som dukker opp. En skuff full av ideer er imidlertid ikke verdt stort hvis man ikke har evnen til å få dem ferdig. Gjennomføringskraft er livsviktig i denne bransjen!
Når jeg har en gjeng med låter som sammen kan danne et album, må jeg finne samarbeidspartnere som kan tilføre låtene det jeg er ute etter. Valg av produsent og musikere er viktig, fordi en låt gjerne kan produseres og spilles på mange forskjellige måter. Den samme låta kan bære preg av country, blues, jazz, rock eller pop, osv. avhengig av tempo, instrumentering, basstoner og akkordtolkninger hos musikerne. Man får absolutt et 'sound' gjennom hvilke folk man velger å gå i studio med. Dette er en så viktig del av prosessen at det er avgjørende at jeg selv står for utvelgelsen av hvem som skal bli med på plata og på konsertene mine. Er man et band, vet man som regel hvordan låtene bør spilles, men man bør lytte til produsenten, som kan tilføre variasjon og nye vinkler man selv ikke har tenkt på.
Når de riktige folkene er samlet i studio, går ting sin gang på kortere eller lengre tid, og med større eller mindre grad av utfordringer og konflikter. Det blir sjelden slik jeg har forestilt meg at det skulle bli, men har jeg valgt riktig produsent, blir jeg som regel mer fornøyd med min splitter nye plate enn jeg trodde jeg ville bli. Balansen mellom å gi produsenten tillit og frie tøyler og å ha styrke til å komme med egne ideer eller sette grenser, den balansen kan være vanskelig. I studio går gjerne takstameteret ustanselig, og tidspress er vanlig. Derfor velger jeg meg helst en produsent med eget studio. Det er absolutt i produsentens interesse at plata blir bra også, så da kan vi slappe litt mer av, og bruke tiden som vi vil, samtidig som vi ikke er avhengig av en tekniker hele tiden.
Når innspillingen er i boks, og man er enige om det musikalske, skal plata mikses. Dette er også en viktig del av prosessen, som har mye å si for det ferdige produktet og hvordan det låter. Å mikse en plate, handler om å stille inn nivåene mellom de forskjellige instrumentene man kan høre, slik at ingen 'krangler' med hverandre eller 'blir borte' i lydbildet. Det handler også om klanger og effekter. En god miks av en låt kan sammenlignes med et dyrt, fargerikt, glanset fotografi, mens en dårlig miks kan minne om en matt, grov, sort/hvitt avisside. Før vi kan si oss ferdig og fornøyd med en miks, sjekker vi resultatet gjennom gode og dårlige stereoanlegg vi kjenner og ikke kjenner, på høyt og lavt volum, i hodetelefoner og på bilstereoen. Jeg synes gjerne at produsenten selv kan mikse plata hvis han vil, selv om det også er vanlig at noen andre gjør det, for å oppnå et spesielt sound som passer den sjangeren man tilhører. Det beste er nok en kombinasjon, hvor produsenten blir assistert av et 'friskt' øre, som ikke har hørt seg døv på detaljene i løpet av den intense studioperioden som har gått.
Etter miksen, skal plata mastres. Dette er en siste justeringsprosess for å klargjøre plata før trykking. I masteren bestemmer vi oss for lengden på mellomrommet mellom sangene, og hvor fort eller sakte en låt f.eks skal 'fades' ned og ut. Vi sjekker at alle låtene har likt volumnivå i forhold til hverandre. Eventuelle 'knepp' eller ulyder vi har oversett i miksen, kan som oftest repareres i masteringen, og den siste finishen legges. I tillegg legges det inn en digital kode for hvert spor på den ferdige mastertapen som overføres til cd-plata i trykken. Denne koden er unik for hver låt, og gjør det mulig å identifisere og registrere f.eks. radiospilling av en singel, (som den offisielle radiohitlista baseres på). For å mastre plata, oppsøker vi et masteringstudio, hvor det jobber folk som har spesialisert seg på akkurat dette.
Nå er plata klar for trykken, og underveis har jeg hatt en session med fotografen, som har tatt bilder til cover og plakater. Jeg har en fast coverdesigner som jeg jobber med, og han og jeg samarbeider alltid om hvordan den ferdige plata skal se ut. En morsom del av prosessen, som man helst bør ha tenkt gjennom eller være forberedt til hvis man ikke overlater dette helt til noen andre. Vi får et prøvetrykk å kikke på slik at vi kan godkjenne fargene, layouten og teksten (fargene kan ha forandret seg betraktelig, eller et tekstvers kan ha blitt borte). Hvis alt ser bra ut, godkjenner jeg, og så trykkes det første opplaget av den nye plata.
Da er alt klart for promotørene og distributørene (eller plateselskapet), som har en like viktig jobb å gjøre som jeg, hvis jeg vil at folk skal få vite at platen min er ferdig. Hvis de ikke vet om den, går de ikke for å kjøpe den, og hvis de ikke får tak i den der de bor, får de heller ikke hørt den. Promotørene sender singler og plater ut til radio og presse, booker intervjuer og TV-opptredener, følger opp radiospilling og koordinerer alle intervjuer og avtaler. Distributørene selger plata til butikkene og grossistene, slik at den blir tilgjengelig for publikum, som forhåpentligvis da har hørt om plata gjennom mediene. Etter en massiv periode med opptil 37 radiointervjuer pr dag, er plata endelig ute i verden, og jeg må planlegge releaseturne. Folk må få en sjanse til å høre låtene fra skiva 'live' på scenen, slik at de kan ta stilling til om de vil kjøpe den eller ikke. Det er ikke hver gang man får en hit-singel på radio. Den første singlen sendes ut til radio i god tid før selve plata gis ut. Plata bør være ferdig trykket minst 2 måneder før utgivelsen, slik at jeg og de promotionansvarlige får tid til å sende den ut til journalister og bransje, gjøre intervjuer, og forsøke å skape etterspørsel og nysgjerrighet rundt den. Når den endelig er ute i butikkene (gjerne 1-2 år etter at man har en del av materialet klart og har begynt å ringe mulige samarbeidspartnere), er det fremdeles en rekke ting man bør gjøre for å stimulere salget, men det er et annet kapittel.
Som artist trenger man strengt tatt verken å være med på mikse- eller masteringprosessen eller coverdesign, det er plateselskapets oppgaver. Men hvis man ikke er med på disse tingene, lærer man ingenting og har heller ikke mulighet til å påvirke resultatet. Den dagen plateselskapet ikke er der til å hjelpe deg lenger (og det kan skje før eller siden av forskjellige grunner), så er alt du har lært om de forskjellige leddene i prosessen, gull verdt. Det gir deg oversikt over hvilke virkemidler som utgjør ditt uttrykk, og om hvordan man trekker tråder sammen til en troverdig og profesjonell helhet. Det gjelder med andre ord å følge med i timen fra første stund!
4.
Hittil har jeg gjennomgått de forskjellige tingene jeg må gjennom for å realisere en utgivelse. De samme punktene gjelder selvfølgelig hvis du skal starte eget plateselskap og må koordinere alt dette selv. I tillegg er forarbeidet og etterarbeidet nesten like omfattende som å lage selve plata. De fire viktigste faktorene i tillegg til å ha en bra plate oppi ermet, er penger, kunnskap, dyktige samarbeidspartnere og tid.
Slik begynte jeg:
PENGER
Jeg fikk verdifull hjelp til å søke om offentlig økonomisk støtte for å lage ny plate. Jeg fikk penger fra tre forskjellige fonds/organisasjoner, som ga meg en grunnmur å bygge videre på. Korrekt og lur utfylling av slike søknadskjemaer er selvsagt viktig for om du får støtte eller ikke. Man trenger absolutt alle de pengene man kan få tak i, for å gi ut en fullverdig, konkurransedyktig cd i Norge. Det trengs regnskaper og budsjetter, og de må stå i forhold til virkeligheten. Man må sette i gang og finne ut av hva de forskjellige tingene egentlig koster. Underveis oppdager man ganske store forskjeller i pris (f.eks opptrykk av cd), så det er viktig å sjekke flere tilbud og andres erfaringer. Du må ha en plan A, en plan B og helst enda en plan C på finansieringsbiten, for man kan ikke regne med å få støtte, slik som jeg fikk. Å låne penger i banken eller selge leiligheten, er ikke å anbefale. Hvis du er debutant og ikke har kontoen full av penger fra før, så vil jeg helt ærlig ikke anbefale noen å gjøre et slikt stunt som det faktisk er å starte eget plateselskap. Hvis man jobber hardt ved siden av for å skaffe pengene, vil man antakeligvis få for liten tid til å gjøre selve jobben i praksis. Men det er ikke umulig hvis man er flere til å dra lasset.
SJEKKE LITT FØRST
Jeg bestemte meg for å skaffe oversikt over hvor omfattende det ville bli å starte plateselskap. Det er avgjørende å vite hva som skal til, og selv om du lærer mye underveis, er det en rekke ting man må vite forskjell på, og mye man er nødt til å ta rede på på forhånd for å unngå forsinkelser, misforståelser, farlige feilgrep og unødige utgifter. Jeg spurte folk for å få vite. Da plata var ferdig innspilt og klar for miks og master, brukte jeg en måned på å 'intervjue' mennesker og samle informasjon. Jeg ringte en rekke kolleger og personer som jeg kjente og ikke kjente fra før, som alle på sin måte er mer selvstendige og ansvarlige i forhold til utgivelsene sine enn artister flest. Jeg møtte en sjenerøs vilje til å dele kunnskap med andre, og stor støtte i forhold til om jeg burde gjøre dette eller ikke. De forskjellige organisasjonene innen bransjen (Tono/ncb, Nopa, GramArt og Gramo) har nyttig informasjon på sine nettsider om de mer tekniske og økonomiske sidene ved å gjøre tingene selv. Papirmengden er større enn du tror, og utgiftene mye høyere og mer omfattende enn forventet. Hva må du søke om tillatelse til? Hvor mye koster det deg i avgifter du ikke visste om? Har du husket å regne med at det kommer moms på toppen av en del utgifter? Er du forberedt på din egen momsplikt av salget? Har du tenkt på at du må betale de fleste regninger, ncb-avgiften og kanskje også momsen FØR du får tilbake en eneste krone fra salget? Distributøren trenger tid på seg til å samle inn inntektene fra de forskjellige butikkene, og du er den siste som får pengene dine. Hvis det første opplaget selges ut raskt, er det fryktelig viktig å kunne forsyne butikkene med et nytt opplag umiddelbart, for ikke å gå glipp av eller miste trykket. Hvis dette behovet oppstår, melder det seg gjerne før du har fått dine penger inn på konto. Har du da kæsj nok til å trykke et nytt opplag? Hvor mange plater er det lurt å trykke i første omgang? Dette er litt av det du bør finne ut av så tidlig som mulig. Avhengig av hvor stort du satser. ISRC-koder og strekkoder for salgsregistrering er eksempler på tekniske detaljer som er viktige å få på plass før mastering og trykking for å unngå forsinkelser og ekstrautgifter.
HJELP
Hvis du syns du har det travelt, og er utålmodig med å få den nye, fantastiske plata di ut til verdens ventende publikum, bør du først ta en kikk opp på de røde varsellampene som blinker. Det er nemlig sånn at en liten dings du har gitt blaffen i å sjekke FØR plata går i trykken, kan være den dingsen som sørger for at folk flest aldri får høre den. Det går ikke an å "ordne det når vi kommer så langt", hvis man vil gi musikken sin de beste mulighetene den kan få. Man trenger selvsagt verken TV-kampanjer eller dyre videoer for å bli lagt merke til. Men som debutant bør man bli spilt på radio, gjøre intervjuer og spille ute for folk for å ha en reell sjanse til å selge plater. I Norge i dag skal det noe spesielt til før nye cd'er av ukjente artister sprer seg på privat basis. Det holder ikke at vi selv synes det vi har laget er et funn som publikum bør oppdage umiddelbart og spre videre. Det finnes ingen rettferdighet her. Folk må få musikken rett inn i øret, de må få menneskene som fremfører musikken inn gjennom øyet, og derfra har man mulighet til å nå inn i hjertene deres. Men ikke uten at alle de kjedelige, detaljerte, praktiske, markedsstyrte, konkurrerende, mediaavhengige, kapitalistiske og strategiske oppgavene løses av noen som har peiling på nettopp dette. Det er noen ting jeg syns man som etablert artist ikke skal gjøre selv. Å tigge journalister om oppmerksomhet og spalteplass er en av dem. Etablerte artisterr trenger en promotionansvarlig som kan gjøre dette for seg. Er du ukjent og ikke har noe å tape, kan talent, energi, kunnskap og menneskelighet åpne noen dører for deg hvis du er villig til å markedsføre deg selv. Å ha spisse albuer og være tøff i trynet holder nok ikke i lengden hvis det er musikk du vil formidle. Tålmodighet derimot, er et must. Jeg var så heldig å få med meg Norges beste freelance promotører til å ta seg av disse tingene for meg. Sammen greide vi å konstruere og fullføre en promoplan som ikke står tilbake for noe i Norge i dag. De booket intervjuer i radio, TV og aviser, og jeg stilte opp på avtaler fra morgen til kveld i en lang periode.
En annen oppgave man burde få slippe å ta seg av selv, er å selge plata ut til butikkene. Dette er langt på vei en fysisk umulighet når man tenker på hvor mange enkeltbutikker som trenger å overtales til å kjøpe inn en cd fra en helt ukjent person som attpå til mangler en distributør. Det finnes sikkert sjeldne unntak, men du må få deg en avtale med en distributør som kan selge platene til butikker og grossister. De har nettverket, dialogen og rutinene på plass. Bare den tiden det ville ta å gjøre dette selv vil i praksis gå ut over musikken eller i det minste privatlivet. Å få personlig avslag på det man har skapt flere ganger hver dag, tror jeg ikke jeg ville holdt ut i lengden. Er man et band, kan man selfølgelig også her fordele oppgaver etter hva man har lyst til og passer til, men jeg mener fremdeles at en distribusjonsavtale er noe av det første man bør ha tilgang på før man starter sitt eget plateselskap. Promotører koster penger. Distributører koster penger. Markedsføring gjennom distributør og butikker koster penger. Noen vil ha forskudd, andre tar provisjon av salget. Noen gjør en mellomting. Driver man eget plateselskap, har man muligheten til å tjene mer penger enn på en vanlig artistkontrakt. Men man er nødt til å selge et visst antall plater for å dekke produksjonskostnadene uansett. Alle som har vært med på prosessen skal ha sitt, og plateselskapet tjener ikke en krone før man har solgt så mange plater at man har fått igjen alle pengene man har brukt. Først da kan man snakke om å tjene penger. Vi er sikkert et av verdens dyreste land å spille inn plater i, samtidig som vi har et av verdens minste, platekjøpende publikum. Ikke rart at både store og små plateselskaper sliter med økonomi og resultater. Til sammenligning har Tyskland over 80 millioner potensielle platekjøpere å ta av. Har du ambisjoner om å utgi plater i land utenfor Norge, må du skaffe de samme kontaktene og samarbeiedspartnerne på nytt, i tillegg til å skaffe en god del promomateriell og betale for eventuell markedsføring i utlandet. Er du både artist og plateselskapsdirektør, må du sitte på kontoret og svare på mail og telefoner, samtidig som du egentlig er i utlandet for å gjøre showcaser og intervjuer. Med selvdisiplin, god rutine og dagens trådløse laptop'er er dette faktisk mulig, men stressfaktoren er høy.
TIDEN DET TAR
Har du jobb? Har du kjæreste? Har du barn? Har du hund? Har du studier på gang? Et bad som burde pusses opp? Er du B-menneske? Liker du å lese bøker? Gå på café med venner? Liker du å pusle med instrumentet ditt eller Macen din et par timer om dagen? Har du planlagt noen ferier det nærmeste året? Sist, men absolutt ikke minst, har du TV?
Gi den bort.
5. Jeg tror en god låtskriver er et menneske som ikke først og fremst lager det hun vil, men det hun må. Og det er styrken og individualismen i det hun lager som gjør at musikken finner fram til sine lyttere. De kan være få eller mange. De er hennes.
Folk bruker musikk forskjellig. Noen trenger høyt tempo og dansbare låter for å få noe ut av musikken, gjerne i sosial sammenheng med andre. Noen nyter musikk helst alene og legger stor vekt på historiene som fortelles i teksten. Man kan være lykkelig til musikk. Den kan bli et sted å gjøre av lidelsen og dermed fungere som ren trøst. Noen plater er perfekte å pusse vinduer til. Uansett om musikken er ute for å fange fot, dans, arbeidslyst eller hjertet tror jeg en god låtskriver mener noe med (og om) det hun gjør. Talentet, teknikken og budskapet i musikken hennes til sammen gjør at den treffer andre mennesker på en direkte måte. En god låtskriver fremkaller ikke skuldertrekk hos publikum. Hun har et personlig uttrykk, og er dyktig nok til å beherske de språklige og musikalske virkemidler som skal til for å få teksten til å høre hjemme i musikken. Så må musikken finne seg til rette i øret, så kan øret 'koble seg til' hjertet. Man snakker til folks hjerter gjennom musikk ved at de fester seg ved melodien, teksten eller harmoniene i en låt. Noen vil si at det handler om teknikk og erfaring. Men det handler like mye om å skape assosiasjoner hos publikum og minne dem om noe de tror de selv ikke kan formulere eller gjenskape. Men som de kan kjenne seg igjen i. Den gode låtskriveren får dem til å drømme seg bort, løpe til dansegulvet, eller hun får dem til å ønske at de selv kunne lage slik musikk. Men helst uten å gjøre noe av dette med vilje. Jeg vet ikke om det er sant, men hva om en god låt er en låt som gir noe til den som lager den. Det er derfor den kan bety noe for andre.
De fleste av oss har begynt å skrive låter fordi vi har lyttet til noen som har inspirert oss. Gjennom en eneste låt eller hele karrierer har våre forbilder gitt oss et glimt av det vi på en måte oppfatter som guddommelig. En god låtskriver og komponist gjør musikk uunnværlig for menneskene.
6.
For meg som lytter kan en god låt virke som et svar på et spørsmål jeg ikke visste jeg hadde stilt. Som en tanke jeg var like ved å tenke på egen hånd, men så hører jeg en melodi eller tekst som kommer meg i forkjøpet, og jeg aner at jeg har fått meg en ny favorittlåt. Gjenkjennelse tar mange former.
Hvis noen få mennesker liker en låt veldig godt, er den like god som en låt mange liker. Noe sånt. Fordi vi er så forskjellige, synes jeg som musiker gjerne de låtene som ikke alle liker, er de beste. Det er fordi de gjerne har skarpere kanter eller er særere, mer personlige og dyptgående eller mer originale enn publikumsfavorittene. For min del trenger de ikke en gang ha refrenger. Det er plass til mye ærlighet og musikalitet i en god låt. Ofte mer enn folk flest greier å få med seg i løpet av én gjennomhøring. Til tross for det er det vanlig å karakterisere en god låt ut fra kommersielle kriterier, altså etter hvor umiddelbar en låt er for publikum. Om de liker den med én gang eller ikke. Man snakker ikke så mye om det faktum at en låt som skal vare lenge, gjerne bruker lengre tid på å feste seg og på å bli likt, og at en slik låt åpenbart må være av et annet slag enn den førstnevnte. Som musiker vet jeg at det ikke er mulig å danne seg et totalt og nyansert bilde av en låt eller et album ved å høre det én gang. Det må flere gjennomlyttinger til før jeg er sikker på hvor jeg kan plassere musikken på skalaen mellom det å like eller ikke like. Jeg vet at de fleste ikke har mulighet til å videreutvikle forholdet sitt til musikk på den samme måten som profesjonelle musikere kan. Jeg driver med musikk hver dag. Jeg lever med musikk og av musikk. Det er umulig å bli overrasket av musikk uten å gi musikken flere sjanser, men overraskelser krever en tålmodighet som forbrukere av musikk ikke alltid har, eller er villig til å mobilisere. Dermed er man kanskje nødt til å definere lytteren først for å kunne definere en god låt. De som har liten fagkunnskap om musikk, må få ha sine yndlingssanger i fred, selv om jeg som musiker kan avsløre at det bare handler om 3 akkorder, eller jeg vet at jeg har hørt liknende melodier og tekstuttrykk 100 ganger før. Som musiker går jeg ikke med på å kalle noe et godt håndtverk eller en god låt fordi om 100.000 nordmenn kanskje tror og mener den er det. Men mange ganger slutter jeg meg til dem. En god låt for følelsene er ikke nødvendigvis en god låt profesjonelt sett. Det samme gjelder den andre veien. Det kan være så proft det vil hvis det ikke har nerve. Selv føler jeg det forskjellig hvis en fan gir meg ros for en låt og f.eks. Jan Eggum gjør det samme. Jeg trenger begge typer komplimenter. Det er bare det at et funksjonelt bad for han som skal bruke det, kan få rørleggermesteren til å riste på hodet. Derfor kan jeg vurdere en låt ut fra det håndtverksmessige i låtskriverkunsten, eller som en lytter som ikke bryr seg om 'hvorfor', men 'hva' jeg hører. Jeg har begge deler i meg.
Hvis noen sier at de ikke liker en låt, tenker jeg på de som gjør det. Da må det finnes noen kvaliteter i den låta som ikke alle hører. Derfor vil jeg konkludere med at det ikke går an å sette en formel på hva som er en god låt eller ikke, bortsett fra at de fleste kan høre hva som er et bra gitarriff eller en melodilinje (hookline). Det vil si: når de har hørt den noen ganger. Noen ganger dukker det opp låter som de fleste mener er klassikere. De har en friskhet, en tolkning og en originalitet midt i det gjenkjennelige som treffer en nerve i mange mennesker. Et lite, repeterende meloditema som etter kort tid fester seg og blir til egen nynning, er et eksempel på at melodier smyger seg innpå folk og gjør dem avhengige av låta en stund. Det er kanskje det som kvalifiserer en god låt.
Mange har lett etter oppskriften på en hit-låt. Noen låtskrivere sier de har knekt koden. Noen benytter seg av formler når de komponerer. Ikke basér deg på at du er en de de ytterst får som lykkes med dette.
Sats heller på en genuint god idé, både musikalsk og tekstmessig. Hva som er en genuint god idé? Spør flinke folk.
Publikum kan være forutsigbare, men man kan aldri helt regne med å kunne nå dem ordentlig. Best sjanser tror jeg at jeg har hvis jeg greier å fange en bit av meg selv eller andre mennesker (for min egen skyld), i den låta jeg nettopp har skrevet. Men dette tror jeg muligens fordi jeg skriver i nettopp den sjangeren jeg gjør. Det finnes andre motiver, målsetninger og virkemidler i de forskjellige musikksjangre enn det jeg har vært inne på her. Hvor mange beats en låt bør ha i minuttet for å bli en god danselåt, kan noen andre skrive om.
7.
Når jeg skriver musikk, er gitaren min avgjørende for hvordan den nye låta blir. Gitaren er hemmelighetsfull. På et piano ligger alle akkordene låpne for meg til å velge fra. Gitaren har systemer som jeg ikke kan. En ny låt oppstår gjerne ved at jeg plasserer fingrene tilfeldig på gitarhalsen og leter meg fram til en akkordrekke som er fin. Men så, når jeg hører i hodet den neste akkorden jeg ønsker meg, vet jeg ikke hvor jeg skal begynne å lete for å finne akkurat den. Jeg skulle ønske jeg kjente instrumentet mitt bedre. Hvis jeg leter til jeg finner noe som ligner den akkorden jeg 'mangler', kan den være fysisk vanskelig for meg å spille. Kanskje så vanskelig at gitaren på en måte tvinger meg til å velge en annen akkord som er lettere å spille, men som låter annerledes. Dette problemet støter jeg ofte på, og jeg føler meg hemmet av det. Men på den annen side. Gjenbruken av de akkordene jeg kan og mine eksperimenter med alternative tuninger på gitaren har kanskje gitt meg det som nå kjennes som mitt uttrykk som låtskriver og vokalist. Begrensningene har ført til en fordypning i mine musikalske og melodiske tendenser og preferanser som jeg kanskje ikke hadde blitt så godt kjent med hvis jeg hadde hatt full oversikt og valgfrihet i forhold til gitaren. Jeg sprenger hele tiden rytmiske og musikalske grenser i forhold til meg selv, men vi snakker selvsagt om et mikrokosmos som knapt nok er målbart i andres ører, med mindre man kjenner akkurat mitt stoff ganske godt. Jeg må innrømme at jeg noen ganger føler meg som en kunstmaler som er inne i sin blå periode. Jeg prøver å komme nærmere dette musikalske bildet for hver gang jeg skriver en ny låt, og jeg trives her inne. Men som yrkesmusiker er jeg nødt til å lage et album så variert jeg kan, siden jeg er en del av en bransje som er publikumsavhengig. Dessuten er det selvfølgelig gøy å eksperimentere med andre stilarter og med musikere man kan lage og spille utypiske ting sammen med.
Melodien er det siste som kommer, når gitarriffet eller akkordrekkene er på plass. Teksten har jeg enten deler av fra før, i en skuff, eller det dukker opp et arbeidsrefreng med noen ord som passer rytmisk. Disse arbeidsrefrengene er gjenstridige, jeg ender ofte opp med å skrive resten av teksten rundt dem. Ord og temaer kan dukke opp som liksom ligner på det som den nye sangen kan komme til å handle om. Stemningen settes av musikken, og teksten må tilpasse seg. Så bygges melodien som en bro over musikken. Hver tone i melodien skal stå i kontrast til eller harmonisere med enkelttonene i akkorden, som aldri er tilfeldige. Fraseringene i tekst og melodi tilpasses hverandre og files til slik at de passer. Noen ganger kommer tekst og melodi nesten på likt, men gitaren har vært inne og bestemt på forhånd. De fleste låter tar en kveld eller to. Noen begynner man på og fullfører mange år etter. Noen få kommer ut fiks ferdige alt på en gang, uten så mye som et vers som må skrives om. Det er da jeg i ettertid har lurt på hvor i alle dager den låta egentlig kom fra?
8.
Som låtskriver ser jeg ikke behovet for forlagsavtale i Norge i dag. Tono samler inn de opphavsrettslige vederlagene jeg har krav på i Norge, både for radiospilling og fremføring av låtene mine på konserter. Jeg mener at en publishingavtale først blir interessant når det oppstår muligheter for inntekter i utlandet.
2. Hvordan opplever du at musikkbransjen i Norge har forandret seg siden du startet?
3. Fortell kort om prosessen du går gjennom fra idé til plateutgivelse.
4. Hva kreves for en at artist eller andre uerfarne kan starte eget plateselskap?
5. Hva kjennetegner en god låtskriver?
6. Hva kjennetegner en god låt?
7. Hvordan går du frem når du skriver musikk?
8. Som låtskriver ser du behov for musikkforlag i Norge?
1.
Jeg er 32 år, født og oppvokst i Oslo. Debuterte med plateutgivelse i 1996. Har levd av musikken siden, med 5 album bak meg. Fikk to Spellemannspriser for debutplata og har lagt vekt på å utvikle meg som konsertmusiker siden starten. Spiller hovedsakelig solokonserter i singer-/songwritertradisjonen, med gitarer og selvskreven musikk og tekst. Mitt siste album ble utgitt på eget plateselskap, St. Cecilia Music.
2.
Noen av de forandringene jeg har opplevd eller lagt merke til siden mitt første møte med musikkbransjen i Norge:
Økningen av små, uavhengige selskaper. En generelt voksende kontaktflate og respekt for norsk musikk i utlandet, som oftere fører til utgivelser og turneer utenfor Norge, også for debutanter. Sammenslåinger og fusjoner mellom de store, multinasjonale plateselskapene, som har ført til omveltninger og personlige konsekvenser for artistene, for de ansatte og for musikken.
3.
En idé til tekst eller musikk kan etter min erfaring gjøres ferdig rett etter at den har dukket opp, eller man noterer ned poenget eller spiller inn et riff på tape, og legger det på is til en annen gang. Uansett er det viktig å kjenne igjen en god idé når den kommer, og ta ordentlig vare på den. Så lenge du er låtskriver, avhenger det meste av ideene som dukker opp. En skuff full av ideer er imidlertid ikke verdt stort hvis man ikke har evnen til å få dem ferdig. Gjennomføringskraft er livsviktig i denne bransjen!
Når jeg har en gjeng med låter som sammen kan danne et album, må jeg finne samarbeidspartnere som kan tilføre låtene det jeg er ute etter. Valg av produsent og musikere er viktig, fordi en låt gjerne kan produseres og spilles på mange forskjellige måter. Den samme låta kan bære preg av country, blues, jazz, rock eller pop, osv. avhengig av tempo, instrumentering, basstoner og akkordtolkninger hos musikerne. Man får absolutt et 'sound' gjennom hvilke folk man velger å gå i studio med. Dette er en så viktig del av prosessen at det er avgjørende at jeg selv står for utvelgelsen av hvem som skal bli med på plata og på konsertene mine. Er man et band, vet man som regel hvordan låtene bør spilles, men man bør lytte til produsenten, som kan tilføre variasjon og nye vinkler man selv ikke har tenkt på.
Når de riktige folkene er samlet i studio, går ting sin gang på kortere eller lengre tid, og med større eller mindre grad av utfordringer og konflikter. Det blir sjelden slik jeg har forestilt meg at det skulle bli, men har jeg valgt riktig produsent, blir jeg som regel mer fornøyd med min splitter nye plate enn jeg trodde jeg ville bli. Balansen mellom å gi produsenten tillit og frie tøyler og å ha styrke til å komme med egne ideer eller sette grenser, den balansen kan være vanskelig. I studio går gjerne takstameteret ustanselig, og tidspress er vanlig. Derfor velger jeg meg helst en produsent med eget studio. Det er absolutt i produsentens interesse at plata blir bra også, så da kan vi slappe litt mer av, og bruke tiden som vi vil, samtidig som vi ikke er avhengig av en tekniker hele tiden.
Når innspillingen er i boks, og man er enige om det musikalske, skal plata mikses. Dette er også en viktig del av prosessen, som har mye å si for det ferdige produktet og hvordan det låter. Å mikse en plate, handler om å stille inn nivåene mellom de forskjellige instrumentene man kan høre, slik at ingen 'krangler' med hverandre eller 'blir borte' i lydbildet. Det handler også om klanger og effekter. En god miks av en låt kan sammenlignes med et dyrt, fargerikt, glanset fotografi, mens en dårlig miks kan minne om en matt, grov, sort/hvitt avisside. Før vi kan si oss ferdig og fornøyd med en miks, sjekker vi resultatet gjennom gode og dårlige stereoanlegg vi kjenner og ikke kjenner, på høyt og lavt volum, i hodetelefoner og på bilstereoen. Jeg synes gjerne at produsenten selv kan mikse plata hvis han vil, selv om det også er vanlig at noen andre gjør det, for å oppnå et spesielt sound som passer den sjangeren man tilhører. Det beste er nok en kombinasjon, hvor produsenten blir assistert av et 'friskt' øre, som ikke har hørt seg døv på detaljene i løpet av den intense studioperioden som har gått.
Etter miksen, skal plata mastres. Dette er en siste justeringsprosess for å klargjøre plata før trykking. I masteren bestemmer vi oss for lengden på mellomrommet mellom sangene, og hvor fort eller sakte en låt f.eks skal 'fades' ned og ut. Vi sjekker at alle låtene har likt volumnivå i forhold til hverandre. Eventuelle 'knepp' eller ulyder vi har oversett i miksen, kan som oftest repareres i masteringen, og den siste finishen legges. I tillegg legges det inn en digital kode for hvert spor på den ferdige mastertapen som overføres til cd-plata i trykken. Denne koden er unik for hver låt, og gjør det mulig å identifisere og registrere f.eks. radiospilling av en singel, (som den offisielle radiohitlista baseres på). For å mastre plata, oppsøker vi et masteringstudio, hvor det jobber folk som har spesialisert seg på akkurat dette.
Nå er plata klar for trykken, og underveis har jeg hatt en session med fotografen, som har tatt bilder til cover og plakater. Jeg har en fast coverdesigner som jeg jobber med, og han og jeg samarbeider alltid om hvordan den ferdige plata skal se ut. En morsom del av prosessen, som man helst bør ha tenkt gjennom eller være forberedt til hvis man ikke overlater dette helt til noen andre. Vi får et prøvetrykk å kikke på slik at vi kan godkjenne fargene, layouten og teksten (fargene kan ha forandret seg betraktelig, eller et tekstvers kan ha blitt borte). Hvis alt ser bra ut, godkjenner jeg, og så trykkes det første opplaget av den nye plata.
Da er alt klart for promotørene og distributørene (eller plateselskapet), som har en like viktig jobb å gjøre som jeg, hvis jeg vil at folk skal få vite at platen min er ferdig. Hvis de ikke vet om den, går de ikke for å kjøpe den, og hvis de ikke får tak i den der de bor, får de heller ikke hørt den. Promotørene sender singler og plater ut til radio og presse, booker intervjuer og TV-opptredener, følger opp radiospilling og koordinerer alle intervjuer og avtaler. Distributørene selger plata til butikkene og grossistene, slik at den blir tilgjengelig for publikum, som forhåpentligvis da har hørt om plata gjennom mediene. Etter en massiv periode med opptil 37 radiointervjuer pr dag, er plata endelig ute i verden, og jeg må planlegge releaseturne. Folk må få en sjanse til å høre låtene fra skiva 'live' på scenen, slik at de kan ta stilling til om de vil kjøpe den eller ikke. Det er ikke hver gang man får en hit-singel på radio. Den første singlen sendes ut til radio i god tid før selve plata gis ut. Plata bør være ferdig trykket minst 2 måneder før utgivelsen, slik at jeg og de promotionansvarlige får tid til å sende den ut til journalister og bransje, gjøre intervjuer, og forsøke å skape etterspørsel og nysgjerrighet rundt den. Når den endelig er ute i butikkene (gjerne 1-2 år etter at man har en del av materialet klart og har begynt å ringe mulige samarbeidspartnere), er det fremdeles en rekke ting man bør gjøre for å stimulere salget, men det er et annet kapittel.
Som artist trenger man strengt tatt verken å være med på mikse- eller masteringprosessen eller coverdesign, det er plateselskapets oppgaver. Men hvis man ikke er med på disse tingene, lærer man ingenting og har heller ikke mulighet til å påvirke resultatet. Den dagen plateselskapet ikke er der til å hjelpe deg lenger (og det kan skje før eller siden av forskjellige grunner), så er alt du har lært om de forskjellige leddene i prosessen, gull verdt. Det gir deg oversikt over hvilke virkemidler som utgjør ditt uttrykk, og om hvordan man trekker tråder sammen til en troverdig og profesjonell helhet. Det gjelder med andre ord å følge med i timen fra første stund!
4.
Hittil har jeg gjennomgått de forskjellige tingene jeg må gjennom for å realisere en utgivelse. De samme punktene gjelder selvfølgelig hvis du skal starte eget plateselskap og må koordinere alt dette selv. I tillegg er forarbeidet og etterarbeidet nesten like omfattende som å lage selve plata. De fire viktigste faktorene i tillegg til å ha en bra plate oppi ermet, er penger, kunnskap, dyktige samarbeidspartnere og tid.
Slik begynte jeg:
PENGER
Jeg fikk verdifull hjelp til å søke om offentlig økonomisk støtte for å lage ny plate. Jeg fikk penger fra tre forskjellige fonds/organisasjoner, som ga meg en grunnmur å bygge videre på. Korrekt og lur utfylling av slike søknadskjemaer er selvsagt viktig for om du får støtte eller ikke. Man trenger absolutt alle de pengene man kan få tak i, for å gi ut en fullverdig, konkurransedyktig cd i Norge. Det trengs regnskaper og budsjetter, og de må stå i forhold til virkeligheten. Man må sette i gang og finne ut av hva de forskjellige tingene egentlig koster. Underveis oppdager man ganske store forskjeller i pris (f.eks opptrykk av cd), så det er viktig å sjekke flere tilbud og andres erfaringer. Du må ha en plan A, en plan B og helst enda en plan C på finansieringsbiten, for man kan ikke regne med å få støtte, slik som jeg fikk. Å låne penger i banken eller selge leiligheten, er ikke å anbefale. Hvis du er debutant og ikke har kontoen full av penger fra før, så vil jeg helt ærlig ikke anbefale noen å gjøre et slikt stunt som det faktisk er å starte eget plateselskap. Hvis man jobber hardt ved siden av for å skaffe pengene, vil man antakeligvis få for liten tid til å gjøre selve jobben i praksis. Men det er ikke umulig hvis man er flere til å dra lasset.
SJEKKE LITT FØRST
Jeg bestemte meg for å skaffe oversikt over hvor omfattende det ville bli å starte plateselskap. Det er avgjørende å vite hva som skal til, og selv om du lærer mye underveis, er det en rekke ting man må vite forskjell på, og mye man er nødt til å ta rede på på forhånd for å unngå forsinkelser, misforståelser, farlige feilgrep og unødige utgifter. Jeg spurte folk for å få vite. Da plata var ferdig innspilt og klar for miks og master, brukte jeg en måned på å 'intervjue' mennesker og samle informasjon. Jeg ringte en rekke kolleger og personer som jeg kjente og ikke kjente fra før, som alle på sin måte er mer selvstendige og ansvarlige i forhold til utgivelsene sine enn artister flest. Jeg møtte en sjenerøs vilje til å dele kunnskap med andre, og stor støtte i forhold til om jeg burde gjøre dette eller ikke. De forskjellige organisasjonene innen bransjen (Tono/ncb, Nopa, GramArt og Gramo) har nyttig informasjon på sine nettsider om de mer tekniske og økonomiske sidene ved å gjøre tingene selv. Papirmengden er større enn du tror, og utgiftene mye høyere og mer omfattende enn forventet. Hva må du søke om tillatelse til? Hvor mye koster det deg i avgifter du ikke visste om? Har du husket å regne med at det kommer moms på toppen av en del utgifter? Er du forberedt på din egen momsplikt av salget? Har du tenkt på at du må betale de fleste regninger, ncb-avgiften og kanskje også momsen FØR du får tilbake en eneste krone fra salget? Distributøren trenger tid på seg til å samle inn inntektene fra de forskjellige butikkene, og du er den siste som får pengene dine. Hvis det første opplaget selges ut raskt, er det fryktelig viktig å kunne forsyne butikkene med et nytt opplag umiddelbart, for ikke å gå glipp av eller miste trykket. Hvis dette behovet oppstår, melder det seg gjerne før du har fått dine penger inn på konto. Har du da kæsj nok til å trykke et nytt opplag? Hvor mange plater er det lurt å trykke i første omgang? Dette er litt av det du bør finne ut av så tidlig som mulig. Avhengig av hvor stort du satser. ISRC-koder og strekkoder for salgsregistrering er eksempler på tekniske detaljer som er viktige å få på plass før mastering og trykking for å unngå forsinkelser og ekstrautgifter.
HJELP
Hvis du syns du har det travelt, og er utålmodig med å få den nye, fantastiske plata di ut til verdens ventende publikum, bør du først ta en kikk opp på de røde varsellampene som blinker. Det er nemlig sånn at en liten dings du har gitt blaffen i å sjekke FØR plata går i trykken, kan være den dingsen som sørger for at folk flest aldri får høre den. Det går ikke an å "ordne det når vi kommer så langt", hvis man vil gi musikken sin de beste mulighetene den kan få. Man trenger selvsagt verken TV-kampanjer eller dyre videoer for å bli lagt merke til. Men som debutant bør man bli spilt på radio, gjøre intervjuer og spille ute for folk for å ha en reell sjanse til å selge plater. I Norge i dag skal det noe spesielt til før nye cd'er av ukjente artister sprer seg på privat basis. Det holder ikke at vi selv synes det vi har laget er et funn som publikum bør oppdage umiddelbart og spre videre. Det finnes ingen rettferdighet her. Folk må få musikken rett inn i øret, de må få menneskene som fremfører musikken inn gjennom øyet, og derfra har man mulighet til å nå inn i hjertene deres. Men ikke uten at alle de kjedelige, detaljerte, praktiske, markedsstyrte, konkurrerende, mediaavhengige, kapitalistiske og strategiske oppgavene løses av noen som har peiling på nettopp dette. Det er noen ting jeg syns man som etablert artist ikke skal gjøre selv. Å tigge journalister om oppmerksomhet og spalteplass er en av dem. Etablerte artisterr trenger en promotionansvarlig som kan gjøre dette for seg. Er du ukjent og ikke har noe å tape, kan talent, energi, kunnskap og menneskelighet åpne noen dører for deg hvis du er villig til å markedsføre deg selv. Å ha spisse albuer og være tøff i trynet holder nok ikke i lengden hvis det er musikk du vil formidle. Tålmodighet derimot, er et must. Jeg var så heldig å få med meg Norges beste freelance promotører til å ta seg av disse tingene for meg. Sammen greide vi å konstruere og fullføre en promoplan som ikke står tilbake for noe i Norge i dag. De booket intervjuer i radio, TV og aviser, og jeg stilte opp på avtaler fra morgen til kveld i en lang periode.
En annen oppgave man burde få slippe å ta seg av selv, er å selge plata ut til butikkene. Dette er langt på vei en fysisk umulighet når man tenker på hvor mange enkeltbutikker som trenger å overtales til å kjøpe inn en cd fra en helt ukjent person som attpå til mangler en distributør. Det finnes sikkert sjeldne unntak, men du må få deg en avtale med en distributør som kan selge platene til butikker og grossister. De har nettverket, dialogen og rutinene på plass. Bare den tiden det ville ta å gjøre dette selv vil i praksis gå ut over musikken eller i det minste privatlivet. Å få personlig avslag på det man har skapt flere ganger hver dag, tror jeg ikke jeg ville holdt ut i lengden. Er man et band, kan man selfølgelig også her fordele oppgaver etter hva man har lyst til og passer til, men jeg mener fremdeles at en distribusjonsavtale er noe av det første man bør ha tilgang på før man starter sitt eget plateselskap. Promotører koster penger. Distributører koster penger. Markedsføring gjennom distributør og butikker koster penger. Noen vil ha forskudd, andre tar provisjon av salget. Noen gjør en mellomting. Driver man eget plateselskap, har man muligheten til å tjene mer penger enn på en vanlig artistkontrakt. Men man er nødt til å selge et visst antall plater for å dekke produksjonskostnadene uansett. Alle som har vært med på prosessen skal ha sitt, og plateselskapet tjener ikke en krone før man har solgt så mange plater at man har fått igjen alle pengene man har brukt. Først da kan man snakke om å tjene penger. Vi er sikkert et av verdens dyreste land å spille inn plater i, samtidig som vi har et av verdens minste, platekjøpende publikum. Ikke rart at både store og små plateselskaper sliter med økonomi og resultater. Til sammenligning har Tyskland over 80 millioner potensielle platekjøpere å ta av. Har du ambisjoner om å utgi plater i land utenfor Norge, må du skaffe de samme kontaktene og samarbeiedspartnerne på nytt, i tillegg til å skaffe en god del promomateriell og betale for eventuell markedsføring i utlandet. Er du både artist og plateselskapsdirektør, må du sitte på kontoret og svare på mail og telefoner, samtidig som du egentlig er i utlandet for å gjøre showcaser og intervjuer. Med selvdisiplin, god rutine og dagens trådløse laptop'er er dette faktisk mulig, men stressfaktoren er høy.
TIDEN DET TAR
Har du jobb? Har du kjæreste? Har du barn? Har du hund? Har du studier på gang? Et bad som burde pusses opp? Er du B-menneske? Liker du å lese bøker? Gå på café med venner? Liker du å pusle med instrumentet ditt eller Macen din et par timer om dagen? Har du planlagt noen ferier det nærmeste året? Sist, men absolutt ikke minst, har du TV?
Gi den bort.
5. Jeg tror en god låtskriver er et menneske som ikke først og fremst lager det hun vil, men det hun må. Og det er styrken og individualismen i det hun lager som gjør at musikken finner fram til sine lyttere. De kan være få eller mange. De er hennes.
Folk bruker musikk forskjellig. Noen trenger høyt tempo og dansbare låter for å få noe ut av musikken, gjerne i sosial sammenheng med andre. Noen nyter musikk helst alene og legger stor vekt på historiene som fortelles i teksten. Man kan være lykkelig til musikk. Den kan bli et sted å gjøre av lidelsen og dermed fungere som ren trøst. Noen plater er perfekte å pusse vinduer til. Uansett om musikken er ute for å fange fot, dans, arbeidslyst eller hjertet tror jeg en god låtskriver mener noe med (og om) det hun gjør. Talentet, teknikken og budskapet i musikken hennes til sammen gjør at den treffer andre mennesker på en direkte måte. En god låtskriver fremkaller ikke skuldertrekk hos publikum. Hun har et personlig uttrykk, og er dyktig nok til å beherske de språklige og musikalske virkemidler som skal til for å få teksten til å høre hjemme i musikken. Så må musikken finne seg til rette i øret, så kan øret 'koble seg til' hjertet. Man snakker til folks hjerter gjennom musikk ved at de fester seg ved melodien, teksten eller harmoniene i en låt. Noen vil si at det handler om teknikk og erfaring. Men det handler like mye om å skape assosiasjoner hos publikum og minne dem om noe de tror de selv ikke kan formulere eller gjenskape. Men som de kan kjenne seg igjen i. Den gode låtskriveren får dem til å drømme seg bort, løpe til dansegulvet, eller hun får dem til å ønske at de selv kunne lage slik musikk. Men helst uten å gjøre noe av dette med vilje. Jeg vet ikke om det er sant, men hva om en god låt er en låt som gir noe til den som lager den. Det er derfor den kan bety noe for andre.
De fleste av oss har begynt å skrive låter fordi vi har lyttet til noen som har inspirert oss. Gjennom en eneste låt eller hele karrierer har våre forbilder gitt oss et glimt av det vi på en måte oppfatter som guddommelig. En god låtskriver og komponist gjør musikk uunnværlig for menneskene.
6.
For meg som lytter kan en god låt virke som et svar på et spørsmål jeg ikke visste jeg hadde stilt. Som en tanke jeg var like ved å tenke på egen hånd, men så hører jeg en melodi eller tekst som kommer meg i forkjøpet, og jeg aner at jeg har fått meg en ny favorittlåt. Gjenkjennelse tar mange former.
Hvis noen få mennesker liker en låt veldig godt, er den like god som en låt mange liker. Noe sånt. Fordi vi er så forskjellige, synes jeg som musiker gjerne de låtene som ikke alle liker, er de beste. Det er fordi de gjerne har skarpere kanter eller er særere, mer personlige og dyptgående eller mer originale enn publikumsfavorittene. For min del trenger de ikke en gang ha refrenger. Det er plass til mye ærlighet og musikalitet i en god låt. Ofte mer enn folk flest greier å få med seg i løpet av én gjennomhøring. Til tross for det er det vanlig å karakterisere en god låt ut fra kommersielle kriterier, altså etter hvor umiddelbar en låt er for publikum. Om de liker den med én gang eller ikke. Man snakker ikke så mye om det faktum at en låt som skal vare lenge, gjerne bruker lengre tid på å feste seg og på å bli likt, og at en slik låt åpenbart må være av et annet slag enn den førstnevnte. Som musiker vet jeg at det ikke er mulig å danne seg et totalt og nyansert bilde av en låt eller et album ved å høre det én gang. Det må flere gjennomlyttinger til før jeg er sikker på hvor jeg kan plassere musikken på skalaen mellom det å like eller ikke like. Jeg vet at de fleste ikke har mulighet til å videreutvikle forholdet sitt til musikk på den samme måten som profesjonelle musikere kan. Jeg driver med musikk hver dag. Jeg lever med musikk og av musikk. Det er umulig å bli overrasket av musikk uten å gi musikken flere sjanser, men overraskelser krever en tålmodighet som forbrukere av musikk ikke alltid har, eller er villig til å mobilisere. Dermed er man kanskje nødt til å definere lytteren først for å kunne definere en god låt. De som har liten fagkunnskap om musikk, må få ha sine yndlingssanger i fred, selv om jeg som musiker kan avsløre at det bare handler om 3 akkorder, eller jeg vet at jeg har hørt liknende melodier og tekstuttrykk 100 ganger før. Som musiker går jeg ikke med på å kalle noe et godt håndtverk eller en god låt fordi om 100.000 nordmenn kanskje tror og mener den er det. Men mange ganger slutter jeg meg til dem. En god låt for følelsene er ikke nødvendigvis en god låt profesjonelt sett. Det samme gjelder den andre veien. Det kan være så proft det vil hvis det ikke har nerve. Selv føler jeg det forskjellig hvis en fan gir meg ros for en låt og f.eks. Jan Eggum gjør det samme. Jeg trenger begge typer komplimenter. Det er bare det at et funksjonelt bad for han som skal bruke det, kan få rørleggermesteren til å riste på hodet. Derfor kan jeg vurdere en låt ut fra det håndtverksmessige i låtskriverkunsten, eller som en lytter som ikke bryr seg om 'hvorfor', men 'hva' jeg hører. Jeg har begge deler i meg.
Hvis noen sier at de ikke liker en låt, tenker jeg på de som gjør det. Da må det finnes noen kvaliteter i den låta som ikke alle hører. Derfor vil jeg konkludere med at det ikke går an å sette en formel på hva som er en god låt eller ikke, bortsett fra at de fleste kan høre hva som er et bra gitarriff eller en melodilinje (hookline). Det vil si: når de har hørt den noen ganger. Noen ganger dukker det opp låter som de fleste mener er klassikere. De har en friskhet, en tolkning og en originalitet midt i det gjenkjennelige som treffer en nerve i mange mennesker. Et lite, repeterende meloditema som etter kort tid fester seg og blir til egen nynning, er et eksempel på at melodier smyger seg innpå folk og gjør dem avhengige av låta en stund. Det er kanskje det som kvalifiserer en god låt.
Mange har lett etter oppskriften på en hit-låt. Noen låtskrivere sier de har knekt koden. Noen benytter seg av formler når de komponerer. Ikke basér deg på at du er en de de ytterst får som lykkes med dette.
Sats heller på en genuint god idé, både musikalsk og tekstmessig. Hva som er en genuint god idé? Spør flinke folk.
Publikum kan være forutsigbare, men man kan aldri helt regne med å kunne nå dem ordentlig. Best sjanser tror jeg at jeg har hvis jeg greier å fange en bit av meg selv eller andre mennesker (for min egen skyld), i den låta jeg nettopp har skrevet. Men dette tror jeg muligens fordi jeg skriver i nettopp den sjangeren jeg gjør. Det finnes andre motiver, målsetninger og virkemidler i de forskjellige musikksjangre enn det jeg har vært inne på her. Hvor mange beats en låt bør ha i minuttet for å bli en god danselåt, kan noen andre skrive om.
7.
Når jeg skriver musikk, er gitaren min avgjørende for hvordan den nye låta blir. Gitaren er hemmelighetsfull. På et piano ligger alle akkordene låpne for meg til å velge fra. Gitaren har systemer som jeg ikke kan. En ny låt oppstår gjerne ved at jeg plasserer fingrene tilfeldig på gitarhalsen og leter meg fram til en akkordrekke som er fin. Men så, når jeg hører i hodet den neste akkorden jeg ønsker meg, vet jeg ikke hvor jeg skal begynne å lete for å finne akkurat den. Jeg skulle ønske jeg kjente instrumentet mitt bedre. Hvis jeg leter til jeg finner noe som ligner den akkorden jeg 'mangler', kan den være fysisk vanskelig for meg å spille. Kanskje så vanskelig at gitaren på en måte tvinger meg til å velge en annen akkord som er lettere å spille, men som låter annerledes. Dette problemet støter jeg ofte på, og jeg føler meg hemmet av det. Men på den annen side. Gjenbruken av de akkordene jeg kan og mine eksperimenter med alternative tuninger på gitaren har kanskje gitt meg det som nå kjennes som mitt uttrykk som låtskriver og vokalist. Begrensningene har ført til en fordypning i mine musikalske og melodiske tendenser og preferanser som jeg kanskje ikke hadde blitt så godt kjent med hvis jeg hadde hatt full oversikt og valgfrihet i forhold til gitaren. Jeg sprenger hele tiden rytmiske og musikalske grenser i forhold til meg selv, men vi snakker selvsagt om et mikrokosmos som knapt nok er målbart i andres ører, med mindre man kjenner akkurat mitt stoff ganske godt. Jeg må innrømme at jeg noen ganger føler meg som en kunstmaler som er inne i sin blå periode. Jeg prøver å komme nærmere dette musikalske bildet for hver gang jeg skriver en ny låt, og jeg trives her inne. Men som yrkesmusiker er jeg nødt til å lage et album så variert jeg kan, siden jeg er en del av en bransje som er publikumsavhengig. Dessuten er det selvfølgelig gøy å eksperimentere med andre stilarter og med musikere man kan lage og spille utypiske ting sammen med.
Melodien er det siste som kommer, når gitarriffet eller akkordrekkene er på plass. Teksten har jeg enten deler av fra før, i en skuff, eller det dukker opp et arbeidsrefreng med noen ord som passer rytmisk. Disse arbeidsrefrengene er gjenstridige, jeg ender ofte opp med å skrive resten av teksten rundt dem. Ord og temaer kan dukke opp som liksom ligner på det som den nye sangen kan komme til å handle om. Stemningen settes av musikken, og teksten må tilpasse seg. Så bygges melodien som en bro over musikken. Hver tone i melodien skal stå i kontrast til eller harmonisere med enkelttonene i akkorden, som aldri er tilfeldige. Fraseringene i tekst og melodi tilpasses hverandre og files til slik at de passer. Noen ganger kommer tekst og melodi nesten på likt, men gitaren har vært inne og bestemt på forhånd. De fleste låter tar en kveld eller to. Noen begynner man på og fullfører mange år etter. Noen få kommer ut fiks ferdige alt på en gang, uten så mye som et vers som må skrives om. Det er da jeg i ettertid har lurt på hvor i alle dager den låta egentlig kom fra?
8.
Som låtskriver ser jeg ikke behovet for forlagsavtale i Norge i dag. Tono samler inn de opphavsrettslige vederlagene jeg har krav på i Norge, både for radiospilling og fremføring av låtene mine på konserter. Jeg mener at en publishingavtale først blir interessant når det oppstår muligheter for inntekter i utlandet.